Ja du er norsk, men mange nordmenn vil ikke se på deg som norsk.
Jeg følte meg som en nordmann da jeg var barn. Husket da lærene på barneskolen sa til meg hele tiden du er norsk. Ikke det landet foreldrene dine er født. Du er født i Norge og har norsk pass. Og alle barna på skolen mente det samme. De fikk ikke sjokk når jeg sto på ski, eller når de kom hjem til meg og vi spiste norsk mat.
Men når jeg ble eldre begynte jeg å føle meg mindre og mindre norsk. Når jeg går tur ute på kvelden, ser jeg at damene tar fremm mobilen og later som de ringer noen. Er går en annen vei fordi de tror jeg følger etter dem. Mange blir overrasket når de hører at jeg feierer jul og spiste pinnekjøtt på jule aften. De tror jeg lyver. Jeg vet egentlig ikke hva jeg prøver å komme frem til hhh.
Jeg er veldig glad i norge. Men jeg føler at nordmenn ikke vil at jeg skal være som dem. Eller gjøre de norske tingene jeg gjør. Jeg føler at de har lyst til at jeg skal lukte utenlandsk mat slik at de kan ha noe å le av og føle seg bedre enn meg.
Også hater jeg at det er så mange rasister som later som om de ikke er rasister. Hvertfall i Oslo. Jeg henger for de meste med nordmenn. Jeg opplevde noe trist en dag. Jeg gikk for å plukke opp en kompis for å cruise. Han brukte lang tid på å komme ut. Så jeg spurte hvorfor brukte du så lang tid. Så svarte han med at moren hans var sint på han pga at han henger så mye med utlendinger. Men morens hans hadde alltid vært så hyggelig når jeg møter hun. Etter det følte jeg at det er sikkert veldig mange som hater meg men som ikke tør å si noe. Jeg syntes det var veldig mye lettere når jeg boddd utenfor oslo. Siden da sa rasistene frekke ting til meg. Men jeg brydde meg ikke. Fordi jeg viste hvem som likte meg og hvem som ikke gjør det.
Jeg klarer ikke å svarte på spørsmålet ditt. Siddn jeg lurer på det samme som du gjør.