De som fremdeles driver med pels i Norge selger hovedsaklig pels via auksjon i Danmark før det går videre til produsenter som foredler og bruker pels i sine produkter. Dette behovet vil nå dekkes av andre leverandører i utlandet som ikke har samme krav til pelsoppdrett som man har i Norge. I tillegg er Peldyrnæringen den eneste delen av Norsk landbruk som klarte seg uten subsidier.

Totalt sett her så har vi oppnådd ingenting, behovet her blir bare nå dekke av andre aktører utenfor Norge. Det eneste vi har klart her er å legge ned lønnsomme virksomheter på grunnlag av følelsene til en vokal minoritet. Hadde man bare regulert det her korrekt så ville man i det minste kunne sagt at Norsk pels kommer fra dyr som har det godt, som ville vært en mye bedre løsning enn det vi valgte.