Og det er det jeg er livredd for. For cirka et år siden, så var det en kompis (som jeg nå er uvenn med) som bestilte ting i mitt navn, han visste hvor jeg bodde, og scouta postkassa mi mens jeg var på jobb. Jeg ble da kalt inn til politiavhør, og hadde jo ikke peiling på hva som foregikk.

Etterhvert fikk jeg vite det av en felles kompis, og da kjente jeg at jeg ble skikkelig dårlig. Hva om purken hadde kommet på rassia til meg? En slik situasjon gjør meg redd. Om de stormer meg med våpen liksom, for at jeg ikke klarer å drikke alkohol, og ikke liker rusen, så jeg velger tryggere alternativer.

Sleit med depresjon, angst og selvmordstanker i over 15 år, (fra alder 8-22), helt til jeg tok MDMA i en setting hvor bestekompis var i en slags terapi-rolle, og nå er alt borte. Jeg elsker livet, har aldri hatt det så bra før, og det eneste jeg gjør er å ta meg en hjemmekveld med bestevenner(og venninner) 2-3 ganger i året, med MDMA eller LSD. Av og til litt weed. That's it. Aldri ute på byen, aldri noe bråk, kun egenbruk, med trygge doseringer, og supplementer.

Det at andre bestiller ting i andre sitt navn kan plutselig føre til veldig farlige og ubehagelige situasjoner, hvor politiet/rettsvesen ikke burde være en gang. Det er helt klart at rus er en psykologi-sak, og ikke noe som burde gå innenfor straff/rettsvesen. Selvfølgelig, smugling og dealing i store mengder er noe som må bort, og det er jo grunnen til at jeg håper at vi legaliserer mere rusmidler.

Det er helt klart at jeg har en bias/agenda mot at jeg ikke ønsker at politi skal ha våpen, men egenbruk av rusmidler løses ikke med fengsels-straff, vold, våpen eller frykt. Oh well. Long rant.