Da jeg var i alderen hvor jeg skulle ta slike valg, var jeg så lite informert som det går an. Alle vennene mine var uinteressert i akademia - det samme med familien. Rådgiveren på ungdomsskolen sa bare at jeg må gjøre det jeg føler jeg selv vil - men jeg visste jo ingenting, så hvordan kan jeg vite hva jeg vil gjøre etter ungdomsskolen? Jeg ble fortalt at hvis man skal studere på universitet, måtte man gå studiespesialisering. Dette fikk jeg høre uten at jeg faktisk visste hva et universitet faktisk var i sin helhet - hvordan studieprogrammer fungerte, hvilke muligheter man hadde der, eller hvorfor man burde velge det i det hele tatt. Den eneste oppfatningen jeg hadde av studiespesialisering og universitetsutdanning var at det var for folk som skulle bli forskere, advokater eller leger, og at hvis man ville ha en "vanlig jobb", var det ingen vits, og man burde gå yrkesfag. Tro det eller ei, men det var ikke før jeg var 20 år gammel, at jeg virkelig forsto hvordan utdanningssystemet fungerte. En del av dette er sikkert min egen skyld, men jeg føler meg miljøskadet, og til en grad frarøvet fremtiden. Det er jo ikke for sent, så jeg har nå i en alder av 26 søkt på flere bachelorprogrammer til høsten.