Spørsmålet er i hvor stor grad vi skal forstå kroppsdysfori som kjønnsinkongruens.
Det er ikke slik at vi som støtter transpersoner ikke tåler en debatt. Men det er ikke nødvendig å ha samme diskusjonen som strider med forskningen av noen som ikke har noe peiling på hva forskningen sier eller hvorfor, og som ikke vil endre mening selv når om de hadde blitt skolert på det.
Jeg skal svare på det jeg kan men du legger ikke ved noen kilder for noen av påstandene så da er vanskelig å bedømme styrken på dem.
Kisney skalaen tilsier at straight og homofili ikke er binært.
Det er en sterk korrelasjon med folk som er uvitende om at de blir tent av samme-kjønn pornografi og krenkende/avfeiende holdninger om homofili. Hva har det med transrettigheter å gjøre? Dette betyr at mye fordommer kommer fra folk sin egen indre kamp om å takle at de selv kan føle seg tiltrekt eller 'bli lurt" av "traps", skam på grunn av egne fordommer og et ønske om at samfunnet skal tilpasse seg så man ikke opplever den følelsen.
-Det kan godt være, men du kan ikke alltid bruke det som en grunn til å spekulere i motivasjonen til alle som argumenter mot deg.
At ja, kjønnsdysfori som et konsept blir redusert i samfunnet dess mindre vi tilskriver forventinger og fordommer til kjønn. MEN at for dem som sliter med dette i dag, så har dem ikke nok år med levetid, selv de som ikke tar selvmord, til å vente på at samfunnet skal bli bedre. Så eneste reelle løsningen for individet er kjønnsbekreftende fysiske og statusmessige endringer.
-Tror du ikke at det går an å angripe
-At selvmordsstatestikken er så høy at det bør tas tak i, med tanke på hva det koster økonomisk og hvor mye hvert reddet liv koster ellers. Altså, du får mer ut av pengene her enn f.eks på mer forskning på diverse dødelige sykdommer.
-At selvmordsstatestikken fortsatt er høy etter behandling i forhold til resten av befolkningen (ja, anti trans folk elsker jo den her så langt, men bare så langt), men den er ekstremt mye lavere enn hos transpersoner som IKKE får behandling. Så dette burde være et argument for aksept/behandling, ikke mot.
-At noen angrer. Men den statestikken blir målt opp mot hvor mange som virkelig trenger det. Og den statestikken gjør at forskerne selv, ikke takket være anti-transbevegelsen altså, har bedt om lang og trinnvis psykologisk hjelp og oppfølging før man kommer til ikke-reverserbare endringer. Andelen som angrer etter alt dette ligger på ca 0,4%.
-Biologisk er det ikke bare to kjønn. Man kan ha 3 kjønnskromosomer i forskjellige kombinasjoner. Dette gjelder ikke alle eller de fleste transpersoner men det er utbredt og viser at kjønn ikke er helt binært selv biologisk
-Mange menn og kvinner som tror de er biologisk xx eller xy tilsvarende det kjønnet de presenterer som er faktisk ikke det. Feil i hormonprofulsjon fra tidlig alder før at de kan vokse kjønnsorganet til 'feil' biologisk kjønn. F.eks vagina men med baller under overflaten som man aldri vet om.