Jeg syns egentlig ikke det er så rart at det var flest unge menn som kom fra Syria, mens det er kvinner og barn som kommer fra Ukraina nå. I Ukraina får ikke menn lov til å forlate landet, og selv om det er strabasiøst som bare det å komme seg ut av landet, så blir jo flyktninger fra Ukraina gjerne hentet i busser og fraktet rundt til EU-land som står med åpne armer og er nærmest gira for å motta dem.

Syrerne hadde jo i mange tilfeller allerede bodd flere år i flyktningeleire i Libanon, Jordan og Tyrkia. Millioner av syrere hadde allerede flyktet. Og i motsetning til i Ukraina, så var det ikke noe forbud mot å forlate landet for menn, og det var også langt mer naturlig at de gjorde det. Ukraina har blitt offer for en invasjon fra et aggressivt naboland som de har fryktet og forberedt seg på i mange år. Det er ganske rett fram hva som står på spill, hvem som er fienden, og hva som skal til for å redde landet.

I Syria var det en borgerkrig som startet med et opprør mot en grusom diktator, så vi kan ikke akkurat forvente at syriske menn skulle samle seg rundt hæren og nasjonal enhet under Assads ledelse, som de når gjør med Zelenskij i Ukraina. Mange deltok nok opprinnelig i opprøret og tok til og med til våpen, men ble desillusjonert av jihadister og utenlandske proxymillitser. Hva gjør man som liberal demokratisk anlagt syrer dersom man kjemper mot Assad og Nusra-fronten plutselig tar over området ditt? Forstår godt at folk stakk. I 2015 kunne jo også en del av 18-19-åringene allerede ha bodd der i tre år, så de var jo strengt tatt ikke myndige en gang da de dro.

Så er spørsmålet om å la koner og barn være igjen. Veldig mange hadde nok ikke kone og barn, men gjerne annen familie selvsagt. Men hvorfor dro mennene og ikke kvinner og barn? Jeg vil tro det var fordi fluktruten i seg selv var livsfarlig. Det var syrere som druknet, ble kvelt i lastebiler og som på andre måter ble rævkjørt av menneskesmuglere stadig vekk. I tillegg var det ekstremt dyrt å reise. Mer naturlig da at en ung mann i familien forsøker seg og kanskje kan etter hvert hente noen familiemedlemmer, eller i hvert fall sende penger hjem så de overlever.

Ukrainerne har vist en heltemodig innsats, og det er veldig naturlig at Europa omfavner dem på den måten vi har gjort. Jeg bare liker ikke at vi skal gjøre det ved å rakke ned på andre flyktninger. Situasjonene er ekstremt ulike, men de har det til felles at de er flyktninger på flukt fra krig og grusomhet. Jeg forstår veldig godt at en syrisk 18-åring rømte landet i 2014, og med alt som har skjedd etterpå var jo det åpenbart et fornuftig valg.