Hei. Her kommer noen tanker fra en i helsevesenet. Du har allerede fått mange gode råd, og du gjør lurt i bite deg merke i de forskjellige forslagene om fysisk aktivitet. Om det så er å gå en tur, fiske fra havna eller trene brasiliansk jiu-jitsu så er det alle gode forslag som kan gi deg en følelse av mestring. Men, som noen andre har påpekt, så er ikke fysisk aktivitet alene alltid tilstrekkelig for å få bukt med depresjon, angst og andre symptomer.

Jeg kjenner jo ikke deg og din historie, så forslaget mitt er mer generelt enn spesifikt rettet mot deg. Da jeg studerte var jeg i praksis på et psykiatrisk senter i Oppland ved navn Fekjær. Dette er et behandlingssenter som fokuserer på såkalt grønn terapi. Grønn terapi kan defineres bredt, men her betegner det en terapiform hvor arbeid med dyr, skogbruk og gårdsdrift står sentralt. Du beskriver en situasjon der du er ensom, passiv og føler skam over situasjonen din. Flere av pasientene jeg har arbeidet med har fortalt det samme under innkomstsamtalen på Fekjær. Å bruke dyr som terapi er etter min mening en veldig god måte å takle psykiske symptomer på, fordi dyrene forventer ikke noe annet av deg enn at du skal være snill. Vi har sikkert alle kjent på følelsen av å ikke være tilstrekkelig i sosiale lag fordi man enten ikke har råd til flotte klær, er overvektig eller ikke har en godt betalt jobb. Gårdsdyr driter i hvor mye du tjener og hvor mye du tar i benkpress. Er du en god person med dyrene, er dyrene god med deg også.

Er det å stelle dyr den eneste veien til god psykisk helse? Nei, psykisk helse er sammensatt og krever mer enn oppmerksomheten fra et dyr, men sentralt i ideologien til dyreterapi/gårdsterapi er det å føle mestring av å ta seg av et annet levende vesen. Ved å føle mestring på denne måten, innser du kanskje at "jo, jeg klarer faktisk noe! Jeg er ikke udugelig". Kanskje det kan være et skritt i veien på å få tilbake selvtilliten og følelsen av å være glad i deg selv? Det må også nevnes at da jeg var stasjonert på Fekjær var de fleste pasientene unge voksne, så dette er ikke et sted hvor du vil føle deg for ung, eller for gammel. Å samarbeide om å felle trær, stelle geiter og plante grønnsaker førte jo også til at pasientene kommuniserte med hverandre, støttet hverandre og noen av de ble gode venner.

Ser noen her har nevnt 23/5-regelen for å studere. Sett deg inn i reglementet rundt dette, og om du skulle få innpass - bra! Å studere er kjempeflott for det sosiale, men du må gjerne gi litt mer av deg selv.

Du skriver at du hadde tatt livet ditt dersom du hadde vært modig nok. Jeg synes du er modig som tør å legge ut om livet ditt og problemene dine slik du gjør her. Du er et verdifult menneske, men du ser det ikke selv. Jeg håper at du oppsøker legen din. Book en dobbeltime slik at dere får mer tid å snakke sammen på. Skriv gjerne ned tankene dine på forhånd så de ikke forsvinner i hodet om du er nervøs. Det er ingen skam å oppsøke psykiatrisk hjelp, og det er ingen skam i å måtte bli lagt inn pga. noe som plager en.

Det høres kanskje teit ut, men vi her på r/norge støtter deg, og heier på deg. Dette klarer du.