I mitt barndomshjem, og påfølgende egenhjem har alltid ostens høvleflaten og bunnflate vært parallelle(og om ikke, har det vært produksjonsfeil). Hvis potensielle livspartneres høvleflate/bunnflate ikke også var parallelle, så var jeg allerede på vei ut døren. Godt man har katt.

Norvegia standardost er god den, men Jarlsberg topper den lett.

Tørr og skarp ostehøvel er viktig for en smidig høvling, og den må heller ikke være for varm. Bør absolutt kjøles ned om den kommer rett fra en nylig avsluttet maskinvask.

Her er en liten guide for høyrehendt høvling av liten norvegia gulost på høykant.(for de absolutt uerfarne, for kjennere av ostehøvling er det lite nytt)*edit Når jeg tenker etter kan det umulig være mange nordmenn som ikke allerede har flere års effektiv trening med høvling.. Men jeg legger den her likevel, det kan jo være noen uerfarne sjeler der ute.

Osten settes på høykant, med en kortside mot deg. Tommelfingeren plasseres på siden nærmest kroppen, mot 'naken' ost, optimalt så nærme toppen som mulig, og godt mot høyresiden. Er man enda ikke er trygg på å bedømme riktig kraft og vinkel i forhold til variasjoner i ostens stivhet og motstand mot å høvles, noe som påvirkes av temperatur, type(ost), alder(ost), høyde(ost) og alskens andre faktorer, samt nevnte variasjoner i høveltilstand, bør en ha god sikkerhetsmargin mellom høvelflaten og tommel, for å sikre skinn og hud. Når du merker at musklene dine automatisk justerer for disse variabler, kan du begynne å nærme deg optimal tommelplassering. Lang- og ringefingers ytterste ledd plasseres på hjørnet til venstre langside og kortsiden som er lengst fra deg, med fingertuppene på kortsiden. Disse kan godt plasseres så langt ned at de kan støttes opp av en lillefinger som har støtte i bordflaten. Men posisjoneringen av disse avhenger også av nevnte ostevariabler.

Generelt sett kan vi si at jo mykere osten er, jo høyere bør man ha fingrene. Osten blir også mykere jo høyere temperatur den har. Når en høvel prøver å kutte seg gjennom en myk ost har den lettere for å 'følge med' fremfor å bli kuttet, dette fører til strukturendringer i osten, og det har lett for å oppstå små rifter. Kuttingen går også mer i bittesmå rykk og napp, på riktig sted kan det mangedoble omfanget av en rift. Ved å ha fingrene høyere oppe kan man prøve å minske strukturendringene av skjæringsspenningen, men høvelen vil fremdeles lugge, og om det er nok store nok luftbobler vil det likevel oppstå rifter. Legg osten i kjøleskapet og prøv igjen en stund senere.

Men om osten ikke er for myk, og du har holdefingrene i posisjon, så kan du gripe ostehøvelen med høyre hånd og begynne å høvle. Her er det best å eksperimentere med hvilken gripemetode og armstilling som passer deg best. Prøv å få jevne skiver.

Hvis ostehøvelen din er bred nok til at den fanger inn hele bredden av osten i en osteskive, er det bare å kjøre på. Om det derimot mangler en liten trevl på siden, liker jeg å lage smalere skiver enn maks høvelbredde(men likevel med overlapp), for å unngå at den gjenstående uhøvlede delen blir for liten(da kan det fort gå galt) og, veldig viktig, bytte på hvilken side(venstre/høyre) av osten du høvler skiven fra, annenhver gang. Hvis høydeforskjellen mellom høyre og venstre side blir for stor, og det skal ikke så mange høvlinger på samme side til, vil påfølgende skiver bli deformerte. Om du velger 'bytte-mellom-venstre-og-høyre-med-overlapp'-metoden, vær klar over at skivene du da lager gjerne får et tykkhetsskille langs langsiden. Noen høvlere liker dette dårlig, og foretrekker andre metoder. Selv liker jeg det, da de tynne delene ofte kan overlappe hverandre på brødskiven og dermed ikke føre til at halve brødskiven har halvparten så mye ost per brødmengde. Alternativt kan osteskivene brukes som et lite fengsel for syltetøyet.

Eksperimenter, prøv. Lykke til!