Jeg har et eksempel til. En totalt bagatell dette også, og jeg var verken rammet eller tiltalt, men jeg var vitne. Tingretten.

Hund bet kameraten min, jeg gikk rett ved siden av. Kameraten min ble skikkelig opprørt av å bli bitt og henvendte seg til hundeeier. Hundeeier virka dopa og fraværende, virket ikke som han merket at hunden hans hadde bitt noen. Hundeeier var rimelig sjuskete kledd.

Etter kameraten min sin forklaring, valgte politiet å anmelde hundeeieren for å ikke være skikket til å ha hund.

Enter tingretten et halvt år senere. Mannen er plutselig pent kledd og så høflig. Jeg forklarte meg og sa at det virket som hundeeier ikke enset hva som skjedde. Jeg nevnte selvfølgelig at kameraten min var opprørt.

Jeg følte meg latterliggjort av dommeren, aner ikke hvorfor. Virket som hun synes det var morsomt at jeg var så opptatt av saken? Skjønte ikke helt hvorfor, men synes det virket veldig uprofesjonelt.

Endte uansett med en totalt usaklig konklusjon av tingretten. Virket som de snudde det hele til at hundeeier var stille fordi kameraten min ble opprørt ... etter han ble bitt av hunden hans.

Kameraten min og jeg var våkne, vi. Og han fyren var dopa og borte.

Igjen en bagatell, men en totalt uskikket hundeeier fikk altså beholde hunden sin pga. maskespill for tingretten (han er en gigantisk løgner) og en mobbete dommer som tydeligvis ser småsaker som underholdning heller som en viktig del av jobben sin.

Så jeg tror deg. Dessverre.